Hva er stamming?
Stamming er en talemotorisk vanske som kjennetegnes ved hyppige
gjentakelser av småord, stavelser og/eller språklyder. Stamming kan også
opptre i form av forlengelser av språklyder og innebære fullstendig
stopp/blokkering i lyd og/eller luft ved snakking. Personen som stammer,
kan oppleve fysisk strev knyttet til muskulære spenninger og benytter
ofte strategier for ikke å vise stammesymptomer.
Forskning viser at stamming har et nevrologisk opphav samtidig som vi
vet at stammingen kan påvirkes av språklige, motoriske, følelsesmessige
og sosiale faktorer. Vansken er arvelig, men kan også opptre hos
personer uten kjent familiehistorikk.
Forekomsten av stamming kan være opp mot 8-10% i barnehagealder, men i
den voksne befolkningen er forekomsten cirka 1%. Stamming oppstår som
regel mellom 2- og 5-årsalder og kan komme brått og voldsomt eller
utvikle seg gradvis. Vi anbefaler tidlig hjelp for barn i barnehagealder
for å forhindre vedvarende stamming. Fra skolealder og opp mot voksen
alder er det vesentlig færre som vokser stammingen av seg.
Stamming kan for mange utvikle seg til å bli en kompleks og uforutsigbar
vanske dersom man ikke får hjelp. Den oppleves og opptrer svært ulikt
fra person til person, fra situasjon til situasjon, og forandrer seg på
forskjellig vis gjennom ulike faser i livet. Behandlingen settes sammen
av en rekke forskjellige komponenter for å møte personens ønsker og
behov, og vi tilbyr ulike behandlingsprogram.
Hva er løpsk tale?
Løpsk tale er en sammensatt og underrapportert kommunikasjonsvanske som
kan medføre at en ikke får meddelt seg så tydelig og klart som en
ønsker. Løpsk tale er en mindre kjent taleflytvanske enn stamming, og
kan i noen tilfeller opptre sammen med stamming og andre vansker.
Løpsk tale er først og fremst en nevrologisk betinget tempo- og
uttalevanske, som gjør at talen kan bli vanskelig å forstå. Kjennetegn
på løpsk tale kan være utydelig og hurtig tale, uregelmessig og ofte
akselererende tempo, ofte gjentakelser av stavelser og ord, utelatte
eller upresise uttalte lyder, stavelser og ord. Den løpsktalende kutter
ofte endelsene i ord, komprimerer ord og kan ha en noe uorganisert
setningsstruktur.
Symptomer på løpsk tale kan være merkbare fra et barn begynner å snakke,
men det er vanskelig å diagnostisere løpsk tale før barnet er 8-10 år.
Den løpsktalende er gjerne mest opptatt av eget budskap og lite
oppmerksom på samtalepartneren. Mange ser ut for å ha en arvelig
disposisjon for å utvikle løpsk tale.
Ved å sette inn tiltak tidlig, kan vi endre uheldig atferd som for
eksempel ugunstig taletempo og utydelig tale. Logopeden vil kartlegge
ulike faktorer som kan være forbundet med løpsk tale.
Ulike kjennetegn kan være:
- utydelig artikulasjon
- snakker fort og støtvis
- har mange gjentakelser av ord og stavelser
- høy forekomst av fyll-ord
- utelater lyder og stavelser
- har ordletingsvansker
- har vansker med setningsstruktur
- kan ha oppmerksomhetsvansker
-
vansker med å holde den røde tråden i samtalen som følge av mange
assosiasjoner og digresjoner
- har manglende oppmerksomhet på samtalepartneren
Løpsk tale kan også være en ren talemotorisk vanske hvor ingen andre
vansker er involvert. Løpsk tale kan gå igjen i enkelte familier.
Forekomsten antas å ligge på ca 1% i den voksne befolkning.
Hva er forskjellen mellom løpsk tale og stamming?
Løpsk tale kjennetegnes av rask, utydelig tale. Personer med løpsk tale
er ofte ikke bevisst vansken sin. Stamming kjennetegnes av repetisjoner,
forlengelser og blokkeringer. De som stammer, er svært bevisst vansken
sin.
I begge tilfeller er det hjelp å få! Vi kan tilby:
-
Kartlegging. Identifisere og bevisstgjøre de kjennetegnene som er mest
fremtredende
-
Behandling. Rette fokus mot å gjøre talen mer tydelig, hvor
taletempoet er tilpasset personens kommunikasjonssituasjon.
-
Vedlikehold. Arbeide med å vedlikeholde gode talestrategier og
overføre disse til hverdagssituasjoner. Å endre talen er en
tidkrevende og arbeidsom prosess.
Å endre talen er en tidkrevende og arbeidsom prosess.
